Fly november 22, 2009

Som den aktive bloggeren jeg er,står utfordringen om å mekke et innlegg om et halvt år foran meg. Jeg skal selvfølgelig prøve å holde meg unna alt som heter detaljer og analyser, og bare gi en kort og grei oversikt. Eller noe i den duren.

 

 

Etter ferien i Norge ble jeg kastet inn i flytting og flyttet til Cotton Tree. Cotton Tree er et fantastisk koselig sted med koselige, sunne cafeer, og div andre ting. Vi har utsikt til både sjøen og en koselig park. I denne parken arrangeres alt fra småfestivaler, farsdagstiltak, boksekamper og utekino. Vi kan som alltid sitte på balkongen og nyte alt på avstand, eller ta turen to minutter ned og ta-da så er vi der. Jeg vet at jeg idylliserer dette, men foruten treningsinstruktørene som skriker til treningsutøverne til alle tider på døgnet, har jeg ingenting å klage på. Vi er kjempeheldige med stedet. Dessuten er det bare 10 minutter å gå til sentralstasjonen.

 

Leiligheten er også kjempefin, har stor balkong og stor stue. Egentlig er den litt for posh for min smak, så jeg hadde nok ikke likt å bosette meg her permanent, men for nå er det perfekt.

 

 

Veggene på rommet mitt er for øvrig 100 eller 110 grader i stedet for 90. Jeg aner ikke hvordan de har fått det til, men dette kan umulig ha blitt gjort med vilje. Plasserer jeg senga inntil vinduet blir jeg helt sjøsyk i det jeg entrer rommet. Så senga er nå plassert i hjørnet med sånn ca 15-20 centimeter mellomrom på hver side.

 

 

Åh, gud. Nå er jeg nok en gang på vei inn i detaljland merker jeg. Bye-bye detaljer..

 

 

Jeg bor med Mona (Ernæringsfysiologstudent) og Katariina (Kommunikasjonsstudent), og det fungerer veldig fint! Det som er så fint med å bo med andre nordiske folk er at man aldri glemmer å understreke hvor heldige vi er som for lov til å studere her, med dager fulle av solskinn og varme. Regnet blir i høyere grad satt pris på også.

 

 

Studiemessig har jeg for skrivende hånd én eksamen igjen før jeg har 3 måneder ferie (åh, gooosh!). Jeg har hatt fire veldig interessante fag i år og har vært veldig fornøyd til tross for at det har blitt litt mye til tider. De siste ukene har jeg for eksempel sittet buret inne på biblioteket (omtrent), men nå kan jeg endelig puste igjen. Fagene jeg har hatt er: -Introduction to Sociology: Society, Culture and Change. – Theory and Practice in Social Work. – Social Justice, Welfare and the State. – Environment, Technology and Sustainability. Har alt i alt funnet fagene veldig interessante!

 

 

Så hva skjer foruten om studiene? Gjennom semesteret har jeg forbedret mine salsaferdigheter, prøvd å surfe, kjørt helikopter, prøvd å golfe, sett livemusikk på stranda, vært i Brisbane, Gold Coast, Byron Bay og Sydney, spilt volleyball, trent, hatt bbq’s, chilla på stranda, vært på markeder, hatt flere picnics og så videre.

 

Herlig herlig herlig.

 

Også kan jeg tenke meg dere er veldig interessert i været her? Det er sol, sol, sol, sol og sol. Det er ikke for varmt enda, da det faktisk bare er vår. Det har i det hele tatt vært altfor lite regn i år, men det kommer vel etter hvert. Det kan være veldig varmt, særlig på morgenen når sola skinner rett inn på rommet mitt og rett på balkongen. Utover det så holder det seg relativt kjølig i leiligheten på grunn av sjøvinden. I det siste har jeg sittet mye på balkongen og skrevet essay og da har jeg hatt på meg sokker, langbukse, singlet, jakke, stor genser, skjerf og lue, mens folk nede går i shorts og singlet (og alltid minst én te eller kaffekopp). Dette indikerer jo at selv når det blir skikkelig sommer, så er det mulighet for at det holder seg litt kjølig her.

 

 

Så hva skjer framover? Etter tirsdag 16:10 så har jeg frihet i tre måneder. Det skal bli rart! Jeg har ikke hatt så mye frihet på, ja, det kan jeg rett og slett ikke huske. Om to uker drar jeg til New Zealand. Fram til den tid skal vi ha et ”belated halloween party” i leiligheten her, båttur med bbq, strandfest og muligens overnatting på stranda, livemusikk i Peregian Springs (opplegg som er annenhver søndag, men tar med pledd og det man vil ha å spise og drikke og bare smiler og hører på god musikk i lag med gode folk, -dette er idyllisk, skikkelig festivalfølelse over det), fossefalltur, muligens salsa, innflyttningsfest i Nambour, og rett og slett bare bruke tiden på å være veldig takknemmelig og nyte the Sunshine Coast!

 

 

Skal være i New Zealand i tre uker. Meg og fire finner! Og ja, jeg tvinger alle til å snakke engelsk. Er det ett språk jeg virkelig ikke skjønner noen ting av, så er det finsk. Jeg skjønner når de banner, også kan jeg si ”ingen skyer i dag”. Der stopper det. 27. Desember flyr vi tilbake til Sydney og skal feire nyttårs der. Det kan bli hektisk og stressende, men absolutt en opplevelse for livet og jeg gleder meg veldig!

 

Utover det, er alt litt tåkete, men målet er å få seg jobb og jobbe litt fram til neste semester begynner igjen!

Savner dere alle!

Farvel landsby, hallo bomullstre! juli 24, 2009

Først må jeg bare si tusen takk til alle som bidro til å gjøre ferien min fantastisk! En ferie full av perfekte dager. Savner dere.

Flyturen gikk knirkefri. I Singapore gikk jeg rundt som en zombie fordi jeg var så trøtt. Sovnet også på en benk med en hånd rundt veska, den andre oppå trillekofferten. Egentlig skjedde det ikke så veldig mye spennede. Det jeg gjorde var å lese fordi det var gøy, og gå for ikke å sovne, og sove fordi jeg ikke hadde kontroll lenger. Trøttheten tok overhånd med andre ord. Nok om det. Blant alle asiatene kom jeg tilfeldigvis ved siden av en tysk fyr som skulle studere ett semester der for jeg studerer. Moro! Siden vi begge var i europeisk rytme (jeg har egentlig ikke peiling på hva slags rytme jeg var i, så rytmeløs er det lenge siden jeg har vært. En salig blanding av australsk, norsk, og altfor lite søvn) begynte vi å bli litt våkne da alle andre sov. Det kunne man faktisk se, at de europeiske så på film, pratet eller leste, mens de asiatiske stort sett sov. Natt er natt og dag er dag. Vi pratet hvertfall en god stund, og sov et par timer på slutten. Og jeg, hold dere fast, sov over frokosten! Har du hørt! Så spurte jeg pent om å få frokost etter alle andre hadde fått, og det gikk bra, så alt gikk bra!

 

Nå merker jeg at jeg går inn i “detaljland” igjen, og det blir for dumt. Så nå skal jeg fortelle kort og effektivt. Vi har rett og slett løpt rundt og fått leilighet denne uka. Et tilbud som ble servert til meg på søndag da jeg var trøtt og forvirret, og en avgjørelse som sakte, men sikkert ble ganske sikker. Nå er alt skrevet under og vi har fått nøkkel til leiligheten. Den ligger i Cotton Tree. For de som føler for å være aktive og sjekke kart. Har stor balkong og sjøutsikt. Elsker den allerede! Mona, Kata og jeg er det som flytter inn. Det føles bra! Dessuten er han nye som har flyttet inn her hvor jeg bor veldig spesiell. Jeg skal ikke utdype noe mer, men han går meg allerede på nervene og det er det sjelden noen som gjør. Vanligvis pleier jeg å være veldig tolerant med sånt.

 

Nå har jeg tatt ned alle de bildene på veggene mine, og skal for alvor begynne å pakke. JIPPI! Pluss at jeg har kjøpt skolebøker.

Ok, her kommer litt økonomi, eller ikke økonomi, men ja, uansett. Hvor er logikken i følgende:
- Vi bryter en leiekontrakt og må betale for en uke ekstra. Det er logisk. Vi må også betale en såkalt cleaning/carpet fee for at vaskehjelpen skal vaske ut av rommet vårt, men vi må vaske ut selv. Det er ikke logisk. JEg må altså betale 500kr for at de skal sjekke at jeg har vasket godt nok. Det er bare TEIT. Jeg vet hvordan jeg vasker, liksom! Det at de skal ha 500kr får meg bare til å skippe å vaske i det hele tatt. Kanskje jeg tørker litt støv. Så det så. OG jo, om jeg legger igjen noe, så må jeg betale garbage fee. Hva skjer med alle disse teite avgiftene!? Jaja, nå kan jeg ikke vente til å komme meg ut. Gleder meg til å vise den nye, fine leiligheten!

Under my umbrella… juni 21, 2009

Nå har jeg altså eksamen om to timer. Ute striregner det. Dette må jeg bare ha fått understrekt, når det regner i Australia, så regner det. Litt sånn som sterkeste styrke i dusjen. Og på bakken, der er det ikke bare noen vanndammer, der er det flom. Jeg fryser allerede her på rommet mitt. Jeg har ingen tørre jakker. Ingen tørre sko, så jeg må gå barbeint. Eksamensrommet er ikke særlig varmt, det heller. Det er faktisk ganske kaldt.

Mai har bursdag idag og jeg presterte å spise opp sjokoladen jeg hadde kjøpt til henne, -i selvmedlidenhet. Også fikk jeg dårlig samvittighet etterpå. Nå må jeg kjøpe en ny (Jeg har bare meg selv å anklage, skal ikke si noe på det).

Nei altså, denne eksamenen er det siste jeg gjør for de akademiske nå før ferien, så jeg skal ta fatt i min røde paraply, tusle bortover og bli ferdig. Rett og slett.

…Godt Mai og jeg skal til Plaza etterpå. Kanskje jeg må innse fakta at jeg faktisk trenger mer enn ett par med brukbare sko..

Grøt juni 20, 2009

Gårsdagen var ubrukelig. Til fordel for eksamenslesing droppet jeg swedish midsummer party på stranda. Jeg ”leste” stort sett hele dagen, og bevegde meg ikke ut av leiligheten. Allikevel fikk jeg gjort minimalt. Utrolig hvor mange facebookprofiler, blogger, og gamle bilder man finner interessante når man bør lese til eksamen. Alt jeg fikk ut av dagen var gode pannekaker, en nesten ferdiglest fiktiv bok og stor mangel på energi. I dag, derimot, har jeg vært mye flinkere. Etter fire timer hadde jeg allerede gjort fire ganger så mye som i går. Nå har jeg skrevet notater til alle kapitlene, så i morgen skal jeg bare lese, lese og lese. Tror faktisk jeg skal dra ned på stranda å gjøre det. I totiden kom Jaime på besøk, og vi leste sammen, det hjelper å snakke om konsepter og temaer og sånn. ”To learn, read. To know, write. To master, teach”. Vel, jeg har lest, jeg har skrevet, og lært litt bort til Jaime. Å si at jeg mestrer det er å dra det veldig langt, men jeg kommer meg i hvert fall.

 

Det er jo en stund siden jeg har blogget nå, så kan jo rable ned litt av hva som har skjedd siden sist. Jeg ble, etter hvert, ferdig med essayet. Et kvalitetsessay kan jeg ikke skryte på meg at det var, men nå er det ferdig, over og ute av verden. Jeg er også ferdig med første eksamen. Det var en herlig følelse. Nå kan jeg alt om Aboriginere, utenom kulturen deres. Det vil si, jeg kan mye om alt det fæle de gjorde, og til en viss grad, fortsatt gjør. Jeg forstår dem i den forstand at jeg skjønner frustrasjonen, håpene, smerten og de pågående problemene, men jeg vet fremdeles ingenting om hvem de er. Damer skal ikke røre didigedoen, man skal ikke spytte på bålet, ikke plystre etter at det har blitt mørkt, øyekontakt når man prater er ikke normalt, og jeg har hørt noe musikk og sett noe kunst. Jeg vet noen slike ting, men skulle allikevel ønske at semesteret inneholdt mer om kulturen deres. Vel, vel, det er uansett deilig å være ferdig med faget. Jeg vil påstå at dette har vært det tyngste faget. Ikke misforstå, jeg synes det har vært veldig interessant. Hver uke har det vært tonnevis av artikler med minst tre uforståelige, akademiske ord i hver setning. Foreleseren snakker utrolig fort og bruker minst like mange akademiske ord som artiklene. Derfor, har dette vært et tungt fag. Nå er det uansett over og ut og jeg er glad for det!

 

Jeg har fått en favorittcafé her! Den er skikkelig kos. Den ligger litt øde og er ganske dyr, men akk, så koselig!

 

På torsdag kveld var vi ute å spiste før alle dro hver sine veier i ferien. Det var kos. Italiensk.

 

Jeg husker ikke om jeg har nevnt det før, men jeg har ei japansk venninne her som syntes grøt hørtes forferdelig ut. Jeg lovet henne at jeg skulle koke det til henne en gang så hun skulle få smake. Det har jeg ikke gjort. Uansett, hun stakk innom i går og fortalte meg at hun hadde googlet oppskriften og lagd det selv. Jeg ble svært fascinert. Hun syntes altså det smakte så vondt, disgusting, var ordet hun brukte. Hun ristet på hodet i fascinasjon om at det er en vanlig rett i Norge. Naboen hennes hadde også smakt, og sa at det var umenneskelig å spise noe som det. Til og med katten synes det var vondt. Jeg skal fortsatt koke grøt til henne, for jeg må si jeg tviler litt på hvordan hun egentlig gikk fram. Jeg fortalte at på vestlandet var det vanlig å spise grøt hver lørdag og øynene hennes ble dobbelt så store, hun ble stille i noen få sekunder før hun ristet på hodet og sa ”wow”! Oppriktig forbauset.

Ferie? Ja, takk.. juni 11, 2009

Ja.. Eh, vel. Ok, kan vel begynne å si at jeg er skikkelig morgengretten i dag. Jeg er aldri morgengretten omtrent. Jeg pleier å sprette opp av sengen og ta dagen derfra. Men i dag er jeg altså morgengretten. Skikkelig også. Kan forresten hende det ikke bare er morgengretten jeg er, men rett og slett gretten.

 

…Men uansett. To store ting har skjedd i leiligheten. Nummer 1: Will og jeg har fått ny flatmate! Ei søt jente fra Japan. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skriver navnet hennes, men det er ikke umulig å uttale. Hun er like gammel som meg og skal være her i to år til..! Nå er vi altså tre folk fra tre forskjellige kontinenter!

Nummer 2: Will har gått til innkjøp av en kaffemaskin. Sånn type: Ta deg en kopp, plasser den der hvor den skal være, trykk på en knapp og du har ferdig kaffe. Og om du ønsker, hell litt melk i en kopp, plasser den der den skal være, trykk på en knapp, trykk på samme knappen og ta-da, du har steamet melk.

 

På onsdag hadde jeg skikkelig fin dag. Det var ikke noe spesielt som skjedde eller noe, men det var bare en fin flyt over dagen. Stod opp klokka 6, dusja og sånn, lagde meg kaffe og frokost som jeg tok med opp, sjekket mail og alt sånt (pleier å ha sånn rutine på det på morgenen), ruslet bort på uni så jeg var der halv 8, satt meg opp i min faste lesekrok (hvor jeg delvis får koblet til internett dvs div skolesider og sånt), skrev på essayet mitt, så bare konklusjonen manglet, spiste lunch i 12-tiden med noen folk i 1 og en halv time, skrev ferdig konklusjonen, dro hjem, følte meg inspirert til å lese til eksamen og gjorde det, lagde meg en liten fruktsalat, sosialiserte litt med Mona og Will, leste mer til eksamen, fikk besøk av Maiken, drakk kaffe med Maiken en times tid, følte meg inspirert til å dra på joggetur, jogget i varierte hastigheter i 40 min, dusjet, tente alle lys jeg har og leste en times tid før jeg sovnet fredelig.

 

Jeg vet ikke om ”uhell i hell” er et uttrykk, men om det er det, så hadde onsdagen i hvert fall et uhell i seg. Jeg pleier å ta meg men termoskopp som jeg fyller te i på skolen. Det var litt te igjen i koppen da jeg dro hjem, men fant konkluderte med at om jeg plasserte den loddrett i sekken og tok den ut av sekken med en gang jeg kom hjem så gikk det bra. Vel, det første jeg gjorde da jeg kom hjem var å slenge sekken på senga og ta-da, tesøl i sekken. Jeg hadde dataen min der, og tørket det fort av, deretter skrudde jeg av dataen. I går, som for så vidt heller ikke var en fin dag, skrudde jeg på dataen og skjermen er full av teflekker. Nå ser jeg alt i 3D format, og det er ikke noe kult. Uansett, dagen forsatte heretter. Jeg gikk bort på biblioteket, glemte mat og vann og dro tilbake etter en times tid, hentet mat og vann og dro tilbake på biblioteket, prøvde å begynne på mitt nye essay, men klarte ikke, tvang meg selv til å jobbe for det og fikk lest litt og skrevet litt (minimalt), etter en stund begynner skjermen å klikke, jeg lagrer alt jeg har og skrur av dataen. Spiste en klagefull lunch (vi var flere om klaginga, siste innspurt er en klagefull tid). Dro hjem etter en stund og var dødssliten. Det er så slitsomt å begynne på et nytt essay rett etter å ha levert det forrige. Det er litt sånn som å skulle begynne på en ny bok rett etter å ha lest ut en. Man må liksom ha et lite avbrekk, men det har jeg ikke tid til nå. Jeg koblet til min eksterne harddisk og overførte alt som jeg ikke hadde overført fra før. Men, jeg har bare en adapter og etter en stund gikk batteriet på dataen. Da var det bare ett alternativ àpowernap. Også fant vi ut at vi skulle ta oss en tur til Sunshine plaza for å få et lite avbrekk. Det hjalp litt, men jeg våknet jo tross alt opp morgengretten i dag, så det hjalp ikke så mye. Og jo, dagen bestod også av utladet ipod og mugne tomater, bare for å sprite det opp litt…!

 

Nå sitter jeg og lurer på om det finnes en kur for klumsing. Når jeg setter en tekopp i sekken, burde jeg være oppegående nok til å huske å ta den ut før jeg legger sekken vannrett i sengen. Nok med det, gjort er gjort. Nå skal jeg skrive et essay som skal være ferdig på søndag. Det er ikke så halvgærent sånn egentlig. Jeg trenger bare motivasjon og inspirasjon til å skrive det. Det er 1000 ord, kan skrives i 1.person, trenger ikke å skrive det som et vanlig essay med introduksjon og sånt, men må ha referanser til å backe opp det jeg sier. Jeg vet hva jeg vil skrive, men sliter med å sy alt sammen.

 

Ellers vil jeg si at vinteren her på the Sunshine Coast er fantastisk. Den er litt sånn som tidlig høst, og forblir som tidlig høst. Full av sol, frisk vind, tekopper og tepper. Bare for å ta en positiv tvist nå på slutten. Ha en fin helg! Jeg skal sitte isolert med essayskriving og eksamenslesing.

 

So long!

Bussturer og div. mai 31, 2009

Voldsomt ivrig jeg er til å blogge om dagen, til meg å være mener jeg. Vi vet jo alle at det er meg som unngår å gjøre skolearbeid. Av en eller grunn får jeg ikke like dårlig samvittighet om jeg blogger som hvis jeg går ut og gjør noe helt annet. Nå er jeg liksom bare noen tastetrykk unna skolearbeid, mens hvis jeg går ut er jeg plutselig mange meter, omrokkeringer og diverse unna. Begge mulighetene resulterer i like lite arbeid, men jeg får altså ikke like dårlig samvittighet av å blogge. Og hvem vet, kanskje jeg plutselig får ånden over meg til å jobbe.

 

Nå er leiligheten temmelig tom, og jeg er alene hjemme. Amy har mer eller mindre flyttet ut og Will er i Sydney. Amy har naturligvis tatt med seg sakene sine. Og hva sitter Will og jeg igjen med? Jo, et kjøkken uten kjøkkenutstyr. Jeg har spist frokostblanding fra plastikkbokser osv. Vi skal ta oss en tur på frelsesarmeen eller Sam’s wearhouse og kjøpe noe billig noe, men før Will kommer hjem blir det alternativ matlaging for min del. Neida, det går helt fint, Amy har lagt igjen noen ting som hun henter på fredag, så jeg lider ikke. Det er rart, da. Det er liksom ekko i leiligheten nå. Alle de fine tingene som hang på veggen er borte, lenestolen i stua er borte, TV’en er borte, klokka er borte, you name it. Det er lett å se hvem som har bidratt mest i denne leiligheten for å si det sånn. Men som sagt, det går helt fint. Veggene blir jeg vandt til, TV ser jeg nesten ikke på, klokke har man andre steder og so on, alt jeg trenger er litt kjøkkenutstyr og en vannkoker. Apropos TV, jeg så nesten ikke på TV hjemme i Norge heller, men her er det klin umulig. Det er reklamer ala musikaler hvert 5. minutt. No kidding. Omtrent alle reklamene her er fylt med sang, dans, og fiffige melodier. I begynnelsen var det litt underholdende, men man går fort lei for å si det sånn.

 

Fredag var en litt interessant dag. Litt ettersom, for egentlig var den ikke interessant i det hele tatt. Planen var å dra på ’the maleny show’, et show med diverse landbruksting in the middle of nowhere. Vi måtte kommer oss til Caloundra for å ta en gratis buss som skulle gå derfra. Vi kom oss til Caloundra, og siste buss hadde gått for dagen. Derfor satte vi oss på en annen buss mot et veddeløp. Dette var en smertefull busstur, ikke på grunn av veiene, men på grunn av passasjerene. Det var en gjeng på 6-7 blonde amerikanske jenter som holdt et høyfrekvent, kraftig volum hele bussturen. De skrek når de pratet, jeg har ingen anelse om hva de pratet om, og jeg tror ikke de hørte på hverandre heller. To av jentene snudde seg bak til en gammel dame og sier ’You are beutiful!’, hun gamle blir litt flau og de gjentar ’Yes, you are beutiful!’, ’you are like the hot mama!’, etterfulgt av fnising og diverse. Jeg ble så innmari flau. De var som overdrevne karakterer man bare tror eksisterer på film, men tydeligvis ikke. Det verste var at de var over 18 år. Vel, vi kom fram til veddeløpet og like før vi skulle inn, ombestemte vi oss. Det var nemlig sånn at alle var pyntet fra topp til tå, og vi stod der i thongs og jeans. Så vi tok bussen tilbake. Først måtte vi gå en tre km, ta en buss til togstasjonen, og en annen buss hjem. Så konklusjonsmessig satt vi bare på bussen hele dagen, dro hjem og så på film. Det var uansett en fin dag, så absolutt!

 

I går derimot, da fikk vi faktisk til å dra på the maleny show. Selvfølgelig ikke uten litt problematikk. Internett funket ikke, så vi fikk ikke sjekket busstider, derfor tippet vi når bussen skulle komme, og løp til bussen. Våre intensjoner stemte selvfølgelig ikke, og vi ble sittende en 45 min å vente. Vi gikk av i Mooloolaba for å ta en ny buss til Caloundra, men trodde ikke vi skulle rekke bussen videre fra Caloundra, så vi gikk av i Kawana i stedet i håp om å finne en buss som skulle ta oss videre. Etter lite hjelp fra en dame på shell, hoppet vi på bussen videre til Caloundra uansett. Og til vår flaks stod det en buss og ventet på oss. Den skulle dra om fem minutter og var den siste bussen for dagen. Dette var flaks! Busstilbudene her er ikke så veldig til å skryte av, men det er billig og vi kom fram! Arrangementet var helt greit. Det var karuseller, show-jumping, kuer, boder, og diverse. Vi fikk ikke med oss alt heller. Det var arti! Jo, også var det en bil –og kuparade. Det var interessant vil jeg si.

 

Utsikten fra bussturen var kjempefin! Så er det fjelltur neste. En gang.

 

Dama fra butikken sa at jeg aldri kommer til å gå tom for arbeid med min utdanning, så det er jo beroligende.

 

Så langt i dag (klokka er bare 10 på morgenen) så har jeg ryddet rommet, støvsugd rommet tre ganger, tørket støv, vasket rommet, ryddet stua, vasket hele kjøkkenet, ommøblert stue + rom, vasket klær, spist frokost og skrevet dette. Det er noe med det, når jeg først setter i gang med rydding så gjør jeg det så inni hampen detaljert. Nå er det i hvert fall gjort. Etterpå skal vi spille tennis, og kanskje se en film, ellers så bør jeg arbeide litt med skole, så kanskje jeg gjør det og. Dagen er jo fortsatt ung..!

 

Jeg har kjøpt meg grønn, fersken te, så nå skal jeg drikke te og lese litt, ikke skolerelatert naturligvis..

Pärlor mai 28, 2009

Nå teller jeg ned oppgaver før semesteret er over og gleder meg vilt til ferie. Det skal bli så uendelig bra. I dag har jeg tre essay og to eksamener igjen. Det er eksamenene jeg bekymrer meg minst for og tar lettest på egentlig, selv om det kanskje ikke burde være sånn. Tenkte egentlig bare å oppdatere for å oppdatere nå, det er ikke noe spesielt som har hendt.

 

På mandag satt på utenfor brasserie på skolen og leste da en dame fra frelsesarmeen kom over og spurte om jeg ville bidra. Jeg fant fram 4-5 dollar, puttet de i boksen og smilte. Hun ble glad. Deretter spurte hun om jeg ville ha kvittering. Jeg så rart på henne og gav henne et ’hørte jeg deg riktig’- blikk. Hva skal man med kvittering på at man har gitt noen dollar til frelsesarmeen? Jo da, jeg hørte henne riktig. Her er det nemlig sånn at hvis man bidrar med mer enn to dollar, så kan dette bli trukket fra skatten. Dette fant jeg litt merkelig, men jeg tok i mot kvitteringen uansett. Nå har jeg en suvenir.

 

Ellers så er været veldig frustrerende om dagen. Det er litt sånn som på våren, når det ikke helt klarer å bestemme seg om det skal være varmt eller kaldt, være opphold eller nedbør. Det ender alltid opp med att jeg tar på meg altfor mye eller altfor mye klær. I dag kunne jeg gått rundt i bikini, mens i gårvar det full påkledning med bukse, skjerf og diverse.

 

Jeg hadde tidenes mest kjedlige psykologilecture her om dagen. Det var ikke på grunn av temaet, for det var egentlig veldig interessant (cultural psychology). Vi hadde nemlig en gjesteforeleser. Han forklarte de simpleste teorier med flest mulige akademiske ord, en haug av eh’er og absolutt null variasjon i toneleie. Det sier seg selv at dette ikke er optimalt klokka 8 på morgenen.

 

Maiken sin kjæreste flytter hit nå i juli og de har funnet seg leilighet rett ved Alexandra Headlines! Gjett om vi skal komme på besøk. Planen min er å investere i et surfebrett, og begynne å surfe. I desember flytter jeg nedover til Mooloolaba eller noe sånt, så nærme stranda som mulig, det skal bli så bra!

 

På tirsdag hadde jeg min verste yogaøkt. Jeg var så uendelig svak. Ting som pleier å gå ganske greit var tungt og slitsomt. Samme med tennisen i dag. Jeg tror rett og slett jeg er litt svak for tiden. Har følt meg litt halvsyk, så det kan ha noe med det å gjøre. Uansett, dette er jo veldig lite interessant.

 Ooh, billetter til Arvikafestivalen er bestilt! Det skal bli helt idyllisk. Jeg kunne virkelig ønske Kent skulle spille i år også, for de var helt fantastiske i fjor! Men det er mange andre bra som kommer. Dessuten er det Arvika og da blir det bra uansett! Tjohopp, tjohei! Det kommer til å bli en veldig bra og hektisk sommer merker jeg, jeg gleder meg!!

You were in this wave. mai 23, 2009

Rockettothesky spilles på repeat om dagen. Jeg kom akkurat hjem fra Mooloolaba og tenkte å fortelle om de mektige bølgene som er her for tiden. Å spille ’you were in this wave’ passer meg derfor perfekt nå. (Introduksjonssangen på den første plata til Rockettothesky). Havet er utrolig og bølgene er massive om dagen. Vi stod i fascinasjon og så på bølgene en god stund. Jeg tok dessverre ingen bilder, men filmer eller bilder finnes nok på youtube eller noe. Fantastisk i hvert fall!

 

Ellers ser jeg veldig fram til ferie nå, og gleder meg til å bli ferdig med alt som skal leveres. 3 essay, 3 short answer questions og 2 eksamener har jeg igjen. Har to forskjellige studiegrupper til eksamenene, så det tror jeg hjelper en god del. Dessuten er det multiply choice på begge to, så de burde ikke være så altfor vanskelige. Hadde forresten debatt på fredag, og det gikk bra! Vi vant debatten om at det bør være valgfritt om man vil stemme i Australia. I og med at det faktisk er obligatorisk å stemme her, så var jo det litt gøy.

 

Ellers sliter jeg jo litt med sko for tiden. Egentlig har jeg bare joggesko. Joggeskoa er i topp form, mine vanlige sko er brukbare, men begynner å bli temmelige slitte, ballerinaskoa stinker gjørme og er veldig kastbare, og så har jeg et par thongs, men de klarer jeg ikke å gå lenger enn til uni før jeg begynner å få smertefulle gnarsår. Det er synd på meg, er det ikke? Det er så kjedelig, for jeg har ikke noe ønske om å kjøpe nye sko. Jeg vil bare ha noe som er ålreit å gå med, så er jeg fornøyd. Jeg må på skoshopping ganske snart i hvert fall.

 

Nå er det en uke til Amy flytter ut, det blir litt rart. Da blir det Will og meg i en uke, så flytter det ei ny jente inn. Spennede, spennende. Jeg merker at dette er et veldig uinteressant innlegg, så jeg tror rett og slett jeg skal stoppe her.

Happy ground- Pete Murray, om du vil lytte til en lett good-feeling sang fra en australsk artisk. Siden sommeren begynner å komme for fullt hos dere mener jeg.

So long!

Kort oppdatering. mai 19, 2009

Jeg er ikke så ivrig på om blogge for tiden merker jeg. Ingen spesiell grunn. Jeg kan jo allikevel prøve med på et lite innlegg. Bare fordi. Here we og:

 

-          Jeg har, tro det eller ei, vært på car rally. Det er over hodet ikke min ting, men det betyr ikke at jeg ikke kan gi det en sjanse. Og det gjorde jeg. Tidlig på morgenen ble vi hentet av de irske vi møtte på turen vår, og kom ikke hjem igjen før dagen etterpå. Jeg skal prøve å holde meg unna å skrive opp alle detaljene. Alt i alt så var det en veldig fin dag, og vi storkoste oss. Min interesse for car rally har verken gått opp eller ned, men en flott opplevelse var det.

-          Jeg har feiret 17. mai i Brisbane. Utrolig hvor patriotiske man blir når man drar utenlands. Norske 17. mai tradisjoner var i hvert fall midt i blinken. Tog, is, underholdning, vaffel, og så videre. Festlig!

-          Nå er det tre uker igjen av semesteret, og jeg har en debatt, tre short answer questions, tre essays og to eksamener igjen før jeg kan puste letter ut. Vel, det var litt løgn for to av essayene har ikke frist før om fire uker, og eksamenene kommer etter det. Uansett, jeg har nok å gjøre.

-          Jeg kom hit i midten av februar og har allerede ødelagt fire par sko. Hvordan er det mulig? Greit nok at jeg kjøper det billigste jeg får tak i omtrent, men allikevel. Jeg går da ikke så mye mer her? Nei, føttene mine har det ikke så greit for tiden. På et tidspunkt hadde jeg gnagsår av alle skoparene jeg eier (eller eide, to av de parene er nå ødelagt), og gikk haltende rundt noen dager.

-          Ellers skal Will og jeg få ny flat mate. Amy drar til USA for å studere der i ett semester. Det er ei jente som flytter inn om tre uker, men det er det eneste jeg vet.

 

Nei, hvis noen lurer på noe, eller vil høre om noe, så er det bare å stille spørsmål! Jeg tar kvelden nå. So long!

Påskeferie, siste del mai 6, 2009

Nå begynner jeg endelig å komme i boks med denne påskeferien. Jeg føler at når jeg begynner å fortelle i detalj, så må jeg liksom fullføre. Særlig fordi siste del av ferien også var den beste.

 På bussen til Airlie Beach var vi for første gang (transportmessig) omringet av backpackers og studenter i motsetning til gamle mennesker. På bussen møtte vi en fyr som også studerer på USC. Verden er liten, eller hva? Midt i en regnskur ankom vi også Airlie beach. Til sammen tilbrakte vi to netter her, før og etter seilturen. For min det var det nok, og det er vel det nærmeste man kan kalle et chartersted av de stedene vi var. Her var det fullt av små butikker, puber og folk. De fleste som drar hit drar nok for å se the Whitsundays Islands, og det er noe jeg absolutt vil anbefale.

 Ironisk nok skulle seks av de vi dro til Fraser Island med på samme seilbåt som oss, og dagen før vi dro, møtte vi tre til. Til sammen var vi mellom 25-30 folk. Nei, veit dere hva, nå orker jeg ikke mer. Jeg skal begrense meg med detaljene, og rett å slett bare skrive direkte fra boka mi. Dette skrev jeg da jeg kom tilbake fra seilturen:

”Å seile er en vakker følelse. Vi var noe uheldige med været, men hele opplevelsen var allikevel fantastisk. Jeg kan forestille meg hvor herlig det er med fint vær i tillegg. Maten var kjempegod og gjengen var en flott gjeng fra Sverige, England, Irland, Sveits, Australia, Argentina, en haug fra Tyskland som vanlig, og naturligvis meg fra Norge og Kata fra Finland. Crewet var også veldig morsomme. Snorklingen var helt herlig, jeg kunne svømt blant de fiskene i flere timer. Den andre natta prøvde vi å sove på dekk under åpen himmel, men etter noen timer måtte vi gå inn pga nok en regnskur. Det er absolutt noe jeg kunne tenke meg å gjøre igjen, gjerne med en forhåndstitt på værmeldingen. Soverommet vi sov i var alltid varmt. Det bestod av en stor seng med plass til 5, og to ”hyller” på sidene. Jeg sov i en slik hylle. Til tross for dårlig plass var det verdt det, for jeg kunne se ut mot havet gjennom et vindu da jeg våknet. Den første natta var det et lite prosjekt å komme seg i seng. Lite strukturert som jeg er, hadde jeg selvsagt ikke redd opp senga før jeg skulle sove, og hun som sov under meg hadde sovnet. Den beste løsningen jeg fant var å ta lakenet rundt meg, ta skikkelig sats og rett og slett hoppe opp i senga. Det var ikke bare enkelt med tanke på at jeg helst ikke ville vekke noen, men hvis man ser bort i fra at jeg dunket litt oppi taker, så gikk det rimelig bra”

 Det var hva jeg skrev i boka mi, og jeg tror jeg velger å avslutte der. Hvis jeg kommer på noe kjempespennende å skrive så kan jeg alltids gjøre det senere. Konklusjonsmessig så var det en kjempefin ferie, den ble hva vi gjorde den til. Vi kunne lett latt regnet kontrollere oss og gjøre oss sippete, for det var masse regn, men beholdt optimismen turen ut og sitter igjen med mange flotte minner. Det var deilig å kunne se litt mer av Australia enn bare lokalområdet, og det var deilig å koble vekk fra skolerelatert arbeid i to uker. Det å reise nordover fikk oss også til å anse en annen ting, de beste strendene har vi akkurat her hvor vi bor. Ingen tvil. Når du reiser bort, så innser du hvorfor mennesker reiser til ditt hjemsted.

 So long!